Maorier og Aborginere
Sted: Whangarei, New Zealand
Dato: 10.mai 2008

Her kommer et lite reisebrev fra oppholdet eg har hatt i New Zealand og Australia. Under hele denne perioden er eg borte fra båten og reiser på landevegene. Teksten er kun et kort sammendrag av opplevelsene eg har hatt som landkrabbe. Bilder forteller ofte mer enn ord, se den flotte bildeserien og opplev to spennende land som ligger langt bortenfor den norske horisont.

Dag 567 – 586 Haiketur på nordøya 900 km
18. november - 7. desember

Den 14. november fikk eg besøk fra Norge av en mer eller mindre ukjent jente. Cecilie kom fra Bergen for å reise sammen med meg i New Zealand. Etter noen få dager med innkjøp av diverse backpakker utstyr var vi klar for landevegs eventyr i et nytt og spennende land. Vi tok på våre ryggsekker og trasket avgårde for å prøve haikerlivet for noen dager. Allerede første dagen føltes det nesten for enkelt å haike seg rundt fra sted til sted. Vi fikk haik når vi trengte det, og biler stoppet ofte før vi hadde fått tommelen ut.

Med oss i sekken hadde vi teltutstyr og overnattet på ulike campingplasser på vår ferd. Naturen som møtte oss var storslagen og værgudene var på vår side. Northland, som er området nord for Auckland ble utforsket grundig. På østsiden finner man mange flotte bukter og sund, med flotte strender og små holmer i skjærgården. Den grønne frodige naturen strekker seg helt ned til fjæresteinene. Vestsiden er nærmest som en eneste lang sandstrand som strekker seg langs hele kysten. Det mest storslagne var å møte på alle personene som plukket oss opp langs veiene. Vi fikk lære mye om hverdagslivet, Maorifolket og kulturen i området. Flere ganger ble vi invitert med hjem til de som vi haiket med. Menneskene her i New Zealand er utrolig gjestfrie, de tar godt vare på hverandre og sine turister. Haiketuren ble en suksess og gav oss mange fine opplevelser og mersmak til å fortsette på vår reis.

Dag 587 – 605 Bobiltur i New Zealand og julefeiring i Sydney 3 400 km
8. desember - 26. desember

Mamma og Ulf møtte oss i Auckland med sin bobil som de hadde leid for anledningen. Alle fire satte seg tilrette ombord og kunne på komfertabelt liv beskue den spektakulære naturen som veiene snor seg gjennom. Med bobil kan man lettere komme seg frem på hurtigere tid enn med å vifte med tommelen etter haik. Man har også alle fasaliteter ombord, som kjøkken, toalett og sengeplasser.

Flere steder på vår ferd stoppet vi ute i den frie natur og campet der over natten, uten å være avhengig av campinplasser. For å få med oss mest mulig av den frodige og grønne naturen, valgte vi bort det å besøke byer og tettsteder for mye.

Flotte strender man kan nyte en sommerdag ved, regnskog, vulkanfjell, varmekilder og herlig bondelandskap var noe av de vi fikk se på nordøya. Etter dette tok vi ferjen fra Wellington over til Picton på sørøya. Der nede er naturen noe annerledes enn i nord, og kontrastene fra sted til sted er større. Oppe i nordelen av øya er naturen preget av tørt klima. Drueranker ligger tett i tett langs vegene og utover slettelandskapet, med maisåkrer og epletrær som nærmeste nabo. Midt i på langs av hele øya strekker fjellene seg høyt til værs på rekke og rad. Lenger sør finner man isbreer og enda flere høye fjell, og naturen er mye mer frodig og grønn. Det finnes få strender som er badevennlige på sørøya fordi klipper og bergvegger strekker seg helt ut til havet.

Dagene gikk så alt for fort under vår rundtur i bobilen, men dagene ble utrolig innholdsrike. Opplevelsene var veldig varierte og værgudene var nok en gang med på vår side. Noen få dager med regn ble fort glemt etter at solen kom og ble vår venn for resten av ferden.

Etter en kort flytur fra Christchurch i New Zealand, ble vi alle fire samlet igjen i Sydney i Australia. Vi lå på et hotell sentralt plassert i denne storbyen. Det var ikke mye til julestemning i gatene, men vi fikk allikevel en flott julefeiring sammen. En liten visitt i den den norske sjømannskirken ringte julen inn. Selve julemiddagen ble servert på en flott fiskerestaurant i utkanten av byen. Der fikk vi et bord dekket for fire med fabelaktig utsikt over Sydney by. Etter en treretters middag og godt med drikke til var vi supert fornøyde med vår julefeiring.

Resten av juledagene tilbrakte vi stille og rolig i sentrum. Sydney er en stor by, med 5 millioner innbyggere og det finnes masse å ta seg til. Mange flotte parker preger byen og kjente bygninger som Operahuset og Harbour Bridge er vel verdt et syn. Det var en flott reise vi hadde sammen oss fire både i New Zealand og Australia. Tiden gikk bare så alt for fort, men det er jo et tegn på at vi hadde det kjempe kjekt ihop. Før vi skilte lag med mamma og Ulf fikk eg med meg starten på den kjente regattaen Hobart Race som går fra Sydney Harbour til Hobart på Tasmania.

Dag 606 – 649 Sydney til Brisbane med buss, Australia 1 200 km
27. desember - 08. februar

En dag tok vi en busstur som brakte oss til ulike atraksjoner i utkanten av Sydney. Vi besøkte en liten dyrepark hvor vi fikk nærmere betjentskap med kenguruer, koalabjørner, slanger, fugler og en saltvannskrokodille. Senere på dagen var fikk vi beskue området som kalles for Blue Mountains. Skogen som ligger i fjellområdet er av tresorten eucalyptus, de avgir en damp som gjør at lufta der oppe ser blå ut.

Selv om vi likte oss godt i Sydney, kom tiden for at vi måtte begynne å bevege os videre nordover langs vestkysten. Vi kjøpte bussbilletter med bussfirmaet Greyhound, og tok turen opp kysten i små etapper. Man kan hoppe av og på bussen nærmest hvor og når man vil. Vår hensikt med turen var å ta det med ro å bare nyte stedene vi kom til. Små og større byer ble beøsøkt og de fleste hadde flotte strender å boltre seg på.

Både campingplasser og backpakkersteder ble våre hjem på ferden. Når man er på backpakkersteder sover man gjerne på rom med 4 til 6 andre personer og man blir mye mer sosialisert enn på en campingplass. Kjøkkenfasilitetene er gjerne ikke like gode som på mange av campingplassene.

Dagene våre ble tilbrakt ute i det herlige sommerværet. Selv om vi hadde rolige dager var vi allikevel i mye aktivitet. Hvert sted vi kom til hadde flotte turområder som vi nyttet godt. Mye av tiden om dagene brakte vi også på de flotte sandstrendene som vestkysten er mest kjent for. Her lekte vi oss i bølgene med strandtennis og bodyboard. En dag fikk vi tatt oss en leksjon på surfebrett i de herlige bølgene. Dette viste seg å være vanskelig men en kjempe kjekk

Det var de lekre sandstrendene som var det flotteste i naturen langs kysten opp til Brisbane. Vi stoppet i alt på 6 ulike steder på turen opp til Brisbane. Det var den verste sommeren på 100 år i den delen av Australia vi befant oss i dette året. Allikevel var vi storfornøyde med klimaet, ikke for varmt og passe tørt. De seks ukene vi hadde i Australia gikk fort og plutselig var det tid for oss å fly tilbake til New Zealand.

Dag 650 – 673 New Zealand med bil, sørøya 3 900 km
9. februar - 3. mars

Vi fløy inn til Christchurch på sørøyen. Der leide vi oss en liten bil for en billig penge. Livet føltes straks mye mer komfertabelt da vi kunne komme oss til dit vi ville uten å være avhengige av bussruter. Etter noen dager på østkysten kjørte vi mer i innlandet. Vi fikk en flott spasertur oppe ved Mt. Cook. Vi var ikke mer enn 800 moh, mens Mt. Cook strekker seg til 3.754 moh. Utsikten og naturen var storslagen og gav oss herlig sjelefred.

Vi kjørte videre sørover og prøvde strikkhopp fra 134 meter over bakkenivå. Det gav et herlig adrenalinkick før vi kunne roe ned kroppen med vakker natur i Milfor Sounds. Der spaserte vi flere turer i områder som minnet mye om norsk natur og fjellheim. Landskapet var igjen veldig annerledes da vi kom til sørkysten igjen. Her flater fjellkjeden seg ut og blir til et mer flatt bondelandskap som er veldig frodig og grønt. Kysten byr på mange spennende bukter og grasiøse klipper. Da vi ankom Dunedin som ligger på sør-østkysten, skilte Cecilie og eg lag. Cecilie fløy til Fiji og videre til Australia, mens eg fortsatte med å utforske New Zealand.

Eg spaserte mange flotte turer på min ferd videre i innlandet mot nordre enden av sørøya. Spesielt godt likte eg meg i Abel Tasman hvor man kan nyte storlsagen natur ved havet. Eg traff på mange hyggelige mennesker på min tur alene, både lokale og turister. Mine siste dager på sørøyen var preget av mye regn, men totalt sett var sommerværet utrolig flott hele tiden.

Dag 673 – 693 New Zealand med bil, nordøya 2 000 km
4. - 23. mars

Vel fremme i Wellington på sørenden av nordøyen tilbrakte eg noen dager hos en slekting, Torvald Hellesland. Han viste meg rundt i byen og vi hadde mange fine kvelder sammen med hans venner. Eg brukte god tid på turen videre nordover, med mange stopp undervegs. Eg kjørte på kryss og tvers i landet, men utforsket mye av innlandet og østkysten. Den flotteste spaserturen eg har hatt i New Zealand var Tongariro Crossing. Det er en 19 km lang dagstur som går over et vulkanfjell, med et storslagent landskap.

Naturen er veldig frodig og grønn uansett hvor man kjører og man kan se sauer og kyr overalt. Det sies å befinne seg over 30 millioner sau i landet. Etter en rundtur på den østligste delen av nordøya besøkte eg noen venner som bor i Tauranga. De lånte meg også sin hytte som ligger like nord for Rotorua. Der tilbrakte eg noen flotte dager for meg selv og nøt naturens stillhet.

Turen videre opp til Whangarei gikk forholdsvis hurtig, da eg var veldig klar for å komme tilbake til Valkyrien igjen. Etter 4 måneder på tur uten følge med båten var det godt å få gjensyn igjen. Etter noen dager med båtpuss måtte eg bringe bilen ned til Auckaland for avlevering.

Dag 694 – 741 Båtpuss i Whangarei og enda mer "ferie" 2 100 km
24. mars - 10. mai

Eg var heldig med været de første ukene eg brukte til båtpussen. Solen var til stedet og regenet så eg ikke snurten til. Dermed fikk eg unnagjort det meste av arbeidet som krevde tørrvær. Bunnsmøring, olje teak, bone skrog, sette opp mast med nye wire, montere fartslogg og AIS mottaker, tette vinduslekkasjer, male dekk, montere targabøyle til solpanel og nytt rorkultfeste, motere alt utsyr som ble tatt av da båten ble satt på land, sy nye gardiner og putetrekk, legge opp nye 12 volts kabler til strøm var noe av det som ble utført. Og i tillegg er det alltid tusen andre ting som dukker opp. Ofte er det de tingene man tror er lett å utføre som faktisk tar lengst tid. Men etter en stund klarte eg å få kontroll på gjøremålslisten min, den ble faktisk mindre og mindre i begge ender.

Dermed kunne eg unne meg enda noen fridager og nye opplevelser i New Zealand. Eg fikk besøk av en tysk jente som eg møtte på sørøya. Imke og eg utforsket områdene rundt Whangarei i en ukes tid, før vi satte oss i bilen hennes og kjørte sørover på øya. Vi fikk mange flotte dager i området rundt Coromandel som ligger like sør av Auckland. Hytta som eg lånte av mine venner ved Rotorua fikk vi igjen bruke så mye vi ville. Den brukte vi som base og gikk mange flotte dagsturer i nærheten. Nok en gang gikk vi dagsturen på Tongariro og hadde verdens beste vær den dagen.

På dagen to år ette at eg startet min jordomseiling fra Kopervik, sjøsatte eg båten. Eg lå i en marina i Whangarei de siste dagene eg hadde igjen i landet down under. Det lå fire andre norske seilere i marinaen, dermed ble det mange sosiale kvelder sammen med dem. De siste klargjøringene og provianteringen ble unnagjort før eg nok en gang var klar for en ny seilsessong med Valkyrien. Det har vært den beste sommeren på 50 år i New Zealand og den har gitt meg mange gode minner. New Zeland vil bli savnet, men vi seest igjen. Takk for meg! Turen videre denne sessongen går til New Caledonia, Papua Ny Guinea, Indonesia, Singapore, Malaysia og Thailand til jul.

Bilder fra strekningen kan du se her.