Valkyrien







.


Sør-Amerika
Sted: Oranjestad, Aruba
Dato: 19.februar 2007

Dag 271 - 273 Los Testigos, Venezuela - 110 nm
24. - 26.januar

Før vi kunne kaste loss og sette seil videre vestover måtte vi som vanelig sjekke ut hos toll- og immigrasjonsmyndighetene. Dette er en enkel prosedyre, og krever kun noe papirarbeid. Det er viktig å få stemplet pass og papirer for å vise neste land hvor vi kommer fra. Like før vi forlot havn fikk vi et nystekt brød fra våre naboer i den norske båten ”Fru Larsen”. Herlig med et skikkelig grovt brød som blidgjør og holder orden i magen. Vel ute på havet med genoaen oppe holdt skuta 7 knop i snitt de første timene. Det var en god kombinasjon av fin vind og sterk strøm som førte oss av sted. Denne delen av den venezuelanske kysten er beryktet for mange piratangrep, så vi gikk langt ut i havet før vi tok kurs mot Los Testigos. Vi gikk uten lanterner om natta for å være minst synlige og unngikk heldigvis noen form for uønsket besøk ombord.

På øyene som danner Los Testigos er det bare 150 fastboende, og de lever av fiske. Klimaet er tørt og landskapet preget deretter. Kaktuser og sand snor seg rundt hus som mangler både vinduer og dører. Andre har heller ikke skikkelig tak. Folkene arbeider fra tidlig morgen til sent på kveld. De er ute i sine fiskebåter for å fange fisk og hummer. Det finnes ingen butikk på øyene, all mat kjøpes fra Isla Margarita. Vi spaserte rundt på øyene blant et imponerende dyreliv. Fugler av ulike slag svermet over fjelltoppene og inne blant trærne. Store iguaner lå i sola for å opprettholde sin kroppstemperatur, mens geiter beitet på små gressflekker langs fjærekanten. Ankeret ble tatt ombord den siste kvelden for nok en gang å sette seil mot nye ukjente farvann og idylliske steder.

Dag 274 - 278 Isla Margarita, Venezuela - 52 nm
27. - 31.januar

Etter en kort seilas kom vi i morgentimene frem til Venezuelas godt besøkte ferieparadis. Over 50 båter fra mange nasjoner lå til ankers her i byen Porlamar. Innsjekkingen ble overlatt til en agent som kostet oss over 600,-. Myndighetene her tillater ikke at vi gjør det selv. Ellers så er prisnivået lavt her i landet. En taxitur koster rundt 10-15 kroner. Bensinprisene er uforståelig lave, kun 45 øre per liter.

Det var ikke så mye å ta seg til i byen, den bestod for det meste av butikker og lite severdigheter. Naturen på øya er utrolig frodig og flotte strender preger store deler av kysten. En tur med en engelsktalende taxisjåfør var fint å få med seg. Han guidet meg rundt og fortalte mye lærerikt om befolkningen og deres levestil. Før avreise ville eg bruke opp min siste slant av de lokale pengene som vi ikke kan bruke andre steder. Med hele 4 kroner og 60 øre i lommen spaserte eg til puben i marinaen. Der fikk eg servert 2 kalde pils og fikk vekslepenger igjen :).

Dag 279 - 280 Los Roques, Venezuela - 197 nm
1. - 2.februar

Det var en herlig etappe vi hadde mot disse øyene. Sol, vind, strøm og Njord som gjorde jobben sin etter boka så seilasen ble en frydefull ferd. Vi hadde følge av spretne delfiner som lekte seg under baugen og vi passerte en ensom skilpadde som var ute på sin lange ferd mot land. Vi ankom sørøst enden av øygruppa Los Roques midt på dagen.

For å komme inn blant øyene måtte vi passere inn en smal åpning i et rev. Det var en spennende seanse siden dybden ble mindre og mindre og dønningene holdt båten i konstant bevegelse. Uten særlig gode kart for området ble synet, ekkoloddet og solen våre gode hjelpemidler. Dybden var nede i 2,4 meter og vi stusset litt over at dette da den skulle være minimum 5 meter i følge kartet. Etter denne åpningen var den eneste farbare ledene å følge et rev nordover. Vi hadde seilt noen hundre meter langs revet før vi til vår forskrekkelse fant ut at vi hadde revet på feil side. Vi hadde seilt for langt inn i labyrinten av rev. For å komme oss ut igjen stod eg i baugen og speidet utover det klare vannet, mens Vidar holdt roret. 3,5 nautiske mil lengre nord kom vi oss ut igjen og fant ut at denne ruten var jo mye bedre enn den oppgitt i kartet, samt en god del mer spennende. På denne delen hadde vi heldigvis sola i ryggen og da kan man fint finne vegen blant korallrev og sandbanke, men idet man får sola rett imot ser sjøen lik ut alle steder.

Seilasen blant sandbanker, øyer, koraller og mangroveskog gav oss flotte opplevelser. Til tider var vi på områder som vi ikke ante noe om forholdene under havoverflaten. Med litt feilnavigering og lite vann under kjølen ble denne dagen fantastisk spennende. Heldigvis kunne vi slippe ankeret ut langs en sandfylt strand uten å ha fått noen berøring med bunn. De forskjellige lands regler kan til tider være veldig lite gjennomtenkte. Los Roques ligger midt i leia mellom Isla Margarita og Bonaire, likevel må en først seile en dagsetappe til fastlandet for der å få tillatelse til å ankomme Los Roques og så seile en ny dagsetappe til fastlandet for å sjekke ut av landet. For å slippe dette unngikk vi å ta kontakt med myndighetene på Los Roques og oppholdt oss ulovlig et døgn der. Men vi hadde god tid til å svømme rundt som fisk i sjøen å sprade rundt mens solen lagde skygger av oss i sanden.

Dag 281 - 291 Bonaire, de Nederlandske Antillene - 103 nm
3. - 13.februar

Nok en herlig seilas brakte oss hurtig og behagelig mot vest. Bonaire er den østligste øya av ABC-øyene. Det siste strekket langs land av øya hadde mye vind å by på denne dagen. Regnbygene kom tett og spylte bort alt saltråket fra båten. Vel fremme i byen Kralendijk fikk vi plass i en liten privat marina. Det var rimeligere å ligge der enn ute på bøye. Siden hele havna er full av koraller og dyreliv i sjøen har man ikke lov til å bruke eget anker. Langs hele promenaden av byen ligger koselige murhus malt i friske pastellfarger, gatene har et nederlandsk preg og øya kalles for dykkernes paradis. I sjøen rundt hele øya befinner det seg frodige koraller som huser fisk og andre sjødyr i alle mulige farger å fasonger.

Kaptein og mannskap ombord i Vagabond Virgin inviterte oss ombord på lammesteik en kveld og det smakte all deles fortreffelig. Vi stiftet også hyggelig bekjentskap med den danske familien ombord i Margarita. Hver morgen og ettermiddag tok eg dykkermasken og svømmeføttene på for å boltre meg i dypet med fisk og andre småkryp. Hele havneområdet er som et offentlig akvarium. Fiskene er nesten tamme og lar seg velvillig fotografere. De andre norske seileren, Menja, Silene, Xanadu og Celin ankom litt etter hvert.

For å beskue resten av øya leide eg meg en gammel, men velholdt, trømoped. Vidar slo til og leide seg en mer moderne scooter. Naturen er veldig varierende, med flatt terreng i sør. Der kan man finne en av verdens beste laguner til vindsurfing, saltutvinning fra sjøvann, gamle slavehytter og områder dekket av kvikksand. Lengre nord på øya er terrenget mer kupert. Fjellområder dekket av frodig skog som er bebodd av skrikende papegøyer, vann som er yndlingsplassen til de rosa, glamorøse flamingofuglene. Geiter og iguaner spradet rundt på sletter mens vi kom fresende forbi på våre knallerter. Dagen før avreisen fikk vi med oss barnekarnevalet i byens gater, det var en fargerik og musikalsk opplevelse.

Dag 292 - 297 Oranjestad, Aruba - 143 nm
14. - 19.februar

Cuarcao passerte vi på vår seilas til Oranjestad på Aruba. Man kan ikke få med seg alt som møter oss på ferden. Nok engang la vi oss inn i en marina. Prisen for kaiplass var ikke av de billigste, men du verden så mye vi fikk for pengene. For 143 kroner per natt hadde vi tilgang til to hoteller og deres fasiliteter. Badebasseng, trimrom, badstue, dusj og spa. Hotellet har også sin egen øy ute i skjærgården. Tur ut med taxibåt og tilgang der til badestrender, tennisbaner og flotte turområder var alt inkludert i havneavgiften. Her ute spradet flamingoene rundt på strendene, tamme og tiggende etter mat. Iguaner hadde sitt eget område hvor de ble servert lunsj og kunne ta seg en cowboystrekk i sola.

Byen Oranjestad består for det meste av kasinoer, gullsmeder og kjente merkevarebutikker for klær og annet stæsj. Årets store hendelse ble oppholdets beste opplevelse, nemlig karneval. Gatene ble overfylt av tilskuere som satte seg godt til rette lenge før opptredenen begynte. Familier satte ut stoler og benker langs gatene og de hadde med seg mat og drikke og ventet gledelig til paraden skulle starte. Da toget var i gang steg stemning til taket. Trailere hadde påmontert store høyttalere som spredte ut musikk fra band som stod på lasteplanet og spilte rytmiske låter. Bak trailerne kom opptoget dansende i deres flotte kostymer og spredte stemning og glede til alle som beskuet hendelsen. Paraden beveget seg langsomt bortover i gatene mens musikken spredte seg utover hele byen. Karnevalet varte lenge etter at sola hadde takket for seg. En slik opplevelse har man med seg i minnet for resten av livet. Neste stopp på ferden blir Colombia, vi gleder oss til å besøke fastlandet av Sør-Amerika.

Bilder fra strekningen kan du se her.

Tilbake