De karibiske øyer del 1
Sted: Myreau, St. Vincent & the Grenadines
Dato: 6.januar 2007

Dag 239 Bridgetown, Barbados
23.desember

Det var lille julaften da vi kom oss i land for første gang etter atlanterhavskryssingen. Vi ønsket å feire julaften sammen med de andre norske seilerne på naboøya Bequia, så stoppet her i Bridgetown ble noe kort. Vi fikk fortøyd båten i havna der hvor lastebåter og cruiseskip lå, den tiden vi brukte til inn- og utsjekking. Vidar måtte være ombord, mens eg svaiet meg bortover til de ulike kontorene. Eg sjanglet i bena og alt eg så gikk rundt i ring og opp og ned. Det var en rar følelse å sette bena på fast grunn igjen. Det tok lang tid for å sjekke oss inn. De var veldig formelle og en rekke ulike skjemaer skulle fylles ut. Siden vårt stopp var så kort, sjekket eg ut samtidig. Eg måtte til og med inn til skipslegen for en rask kontroll. Politi, toll og havnekontoret ble også besøkt. De fleste personene på kontorene så morske ut, men var veldig hyggelige.

Etter 4 timer var eg endelig ferdig med runden for at vi lovlig kunne oppholde oss i landet, men da hadde vi kun 3 timer til rådighet før vi igjen måtte kaste loss. Vi motoriserte et lite stykke opp en liten elv som snor seg midt i byens sentrum. Der fortøyde vi langs en fin liten brygge. Da vi endelig kunne kose oss med å utforske byens gater, følte vi oss ganske ensomme som hvite mennesker. Alle andre vi så i byen var mørkhudete. En rask visitt innom en hamburgersjappe gjorde underverker for våre tomme sultne mager, som har levd på boksemat i ukevis. Vi smårusla gatelangs på våre sjanglete ben, mens vi fikk et lite innblikk av hvordan livet på øya var. Så alt for tidlig måtte vi la fortøyningene gå, slik at vi kunne feire julen sammen med andre nordmenn på Bequia.

Dag 240 - 248 Admirality Bay, Bequia - 104 nm
24.desember - 1.januar

Det var nok en herlig følelse som sildret i kroppen da vi på morgenen av julaften kom oss inn til Admirality Bay. Her lå det over 150 seilbåter for ankers fra mange av verdens nasjoner. Flotte flagg vaiet majestetisk i luften bak hver en båt. Vi fant en plass helt inne ved en herlig sandfylt strand og ankeret lot seg lett feste i bunnen. Vi ble bedt på en nydelig julefrokost denne morgenen ombord til den norske båten Celin hos Astrid og Jan. Den gode maten som ble servert var en stor kontrast i forhold til maten vi var vant til å spise på havet.

Resten av dagen gikk slag i slag. Alle de skandinaviske seilerne ble av god tradisjon invitert til den festlige julefeiringen hos Mariann, som bor her på øya. Hun seilte i sin tid med båten Fredag. Der ble vi servert gløgg og nystekte pepperkaker. Hele 240 seilere fra Norge og Sverige møttes til denne koselige samlingen midt på dagen. Julekvelden ble feiret på hederlig vis. Ikke i snøfylte omgivelser, men med sand mellom tærne under svaiende palmetrær og bølgeskvulp som slikket seg opp den silkemyke stranda. Vi var over 200 nordmenn som kosa oss med grilling, sang og musikk. Det ble en uforglemmelig feiring som var ganske annerledes enn det vi er vant til.

Dagene her på denne solfylte øya gikk med til late sløve stunder sammen med våre seilervenner. Vi føler det som om vi er en eneste stor familie, samholdet er utrolig godt. Mye bading i sjøen som holdt 30 grader og vi kunne svømme på besøk til de andre båtene. Noen kvelder samlet vi oss på stranden rundt et fargefylt leirbål som spraket mens praten og sangen gled inn i sene nattetimer.

Øya har rundt 6000 innbyggere som bor litt spredt rundt på øya. Matbutikker og fruktmarked finner man i sentrum, og de er ganske annerledes enn fra Europa. Butikkene er enkelt innredet med uvant utvalg i hyllene. Reolene er bygget av tre og det finnes sjelden lys i lokalene. Det stressende tempoet som man er vant med fra Norge må man fort legge av seg i disse strøk. Her går tempoet i karibisk stil og alle har tid til en prat. Tiden flyr likevel fort av gårde og nyttårsaften kom som kjerringa på julaften. Suksessen fra julaften ble gjentatt også den siste dagen av året i 2006 med grilling og en festlig sammenkost på den fløyelsmyke stranda. Det nye året 2007 ble ønsket hjertens velkommen med jubel fra alle oss livsnytende seilere med solbrune kropper som skal ut på videre tokt og oppleve den herlige verden vi lever i.

Dag 249 - 251 Mustique - 12 nm
2. - 4.januar

Seilasen til denne berømte øya ble med kuling som kom midt imot. Meningen var nok at vi ikke skal glemme at det er en jordnær seiltur vi er på. For det vi opplevde her ute på øya er langt fra den virkelige verden vi er vant til å leve i. Øya har 200 fastboende som samtlige arbeider med å oppvarte de rike og berømte som tilbringer sine late feriedager her. Øya har 90 villaer og de fleste er til leie. Prisen på en ukes leie er opp til 300 000 norske kroner. Noen berømte personer har kjøpt seg sin egen luksusvilla og boltrer seg i en endeløs luksus.

Så snart båten var ankret opp strandet vi innom karibiens mest berømte bar; Basisl`s Bar. Her vanker stort sett de rike og berømte rundt, uten å bry seg om det er noen lurvete fattige seilere der. Vi kosa oss med kald leskende drikke, mens vi kom i prat med den ene etter den andre av velstående ungdommer. Dattera til Mick Jagger og dattera til Tommy Hilfiger var noen av de som danset rundt i lokalet.

Neste morgen kom to personer svømmende ut til båten vår. Det viste seg å være to av dem vi møtte kvelden i forvegen. De hadde fortalt om oss til sine foreldre og ville invitere oss på en middag den kvelden. Vi ble glade for tilbudet og bukket dypt takknemlige for invitasjonen. Dagen brukte vi til å ta en taxitur på øya. Vi ble guidet rundt og fortalt om de lokale og de rike menneskene på øya. Store flotte villaer stakk opp mellom grønne frodige busker og blomster. En lokal skole med 29 skolebarn og et bibliotek var verdt sitt syn.

På kvelden ble vi plukket opp for å bli kjørt til vår vertsfamilie. Da vi ankom villaen trodde vi nesten ikke våre egne øyne. Villaen heter Aurora og den er en stor og luksuriøs eiendom som kan ta pusten fra noen og en hver. Hjemmesiden til huset finner du her. Butleren i villaen var den første som møtte oss og tok imot vårt ønske om hva vi ville drikke. Vi møtte på resten av den engelske familien og hadde en hyggelig prat i stua. Takhøyden her var på rundt 5 meter og dørene inn til stua var sikkert 3,5 meter. Denne stua var en egen bygning på 80kvm og rundt denne lå soveromsbygningene og et fantastisk badebasseng. Middagsbordet lå også i en bygning for seg selv på en fin liten høyde av tomta som gav utsikt til mange av de nærliggende øyene. Rundt dette bordet har Shania Twain, Martha Stewart, Bryan Adams, Tommy Hilfiger og Mick Jagger sittet.

Butleren serverte en smakfull å fortreffelig middag som husets egen kokk hadde lagd. Praten rundt bordet gikk om vår tur og om deres liv, mens en hund gitt av Mick Jagger viftet med sin hale under stolene. Familien seiler selv i en 160 fots seilbåt i Middelhavet om sommeren. Alle syntes det var spennende å høre om vår beretning i liten båt på det store hav. Før kvelden var omme ble vi invitert til cricket kamp dagen derpå. Det ble en underholdende kamp med oss på millionærlaget mot et lokallag. Vårt lag tapte kampen, men det var en utrolig morsom affære. Etterpå ble vi med til villaen for en forfriskende dusj. Der ble vi igjen oppvartet av butleren med drikke og fingermat, og jaggu fikk vi ikke enda en invitasjon til middag den kvelden. Denne gangen følte vi oss mer varme i trøya og praten rundt bordet ble litt ”løsere”. Vi kosa oss i massevis med mat fra de rikes bord. Oppholdet i villaen og på øya ble veldig lærerikt og mer utfyllende enn forventet.

Dag 252 Canouan - 16 nm
5.januar

Vi trengte noen timer for å komme oss ned på landjorda igjen. Vi var veldig opprømt av opplevelsene fra Mustique og møte med de lokale på Canouan var et godt hjelpemiddel for å vende tilbake til vår normale tilværelse. Her er standarden utrolig enkel og de fleste lever et enkelt men innholdsrikt liv. Det bor 1.500 personer på øya og de fleste jobber for et stort turistkompleks som er eid av Italienere. Før vi gikk i land kom en vannbåt til oss, slik at vår vanntank ble fylt til randen. Besøket på en lokal liten pub gav oss tiden til å bli kjent med innbyggernes hverdag og kultur. Puben hadde neppe blitt brukt til annet enn et slitt vedskjul i Norge, men for de lokale var dette det de hadde. De fleste hilser på oss og spør hvordan vi har det og så ønsker de oss en fortsatt god dag. Vidar fikk oss invitert til en strandfest på naboøya neste dag, så vi takket igjen for en hyggelig invitasjon. Denne gangen med mulighet for å se hvordan lokalfolket samles til fest og kalas.

Dag 253 Mayreau - 5 nm
6.januar

Seilasene mellom øyene her er korte og vindfulle. Båten seiler fin slør og koser seg de få timene den får med vind i seilene. For oss ombord er det utrolig flott å få syn av de nye øyene som dukker opp i horisonten. Ankeret lot seg velvillig gli ut i det varme vannet og satte seg fint til rette i den snøhvite sanden og palmefulle stranden i Salt Wistle Bay. Her lå det noen andre seilere og et par flotte store luksusbåter. Vidar inntok en god middag på et idyllisk hotell som lå gjemt inne blant frodige palmer. Bordene til restauranten var bygd opp av flott stein og maten var fortreffelig. På kvelden vandret vi igjennom landsbyens gater. Her bor det kun 350 fastboende sjeler, men det fantes likevel sikkert 15 puber og spisesteder langs veiene i sentrum.

Strandfesten startet etter at månen hadde kommet opp og regnet hadde sluppet taket. Lyden fra et heidundrendes musikkanlegg fylte stranden, mens vi prata høylytt med de lokale. Alle tok imot oss som sine venner. Mat og drikke ble vi påspandert og vi dansa i deres mystiske rytmer ut i stjernefylte nattestimer.

Bilder fra strekningen kan du se her.