Valkyrien







.


Kanariøyene del 2
Sted: Las Palmas, Gran Canaria
Dato: 25.november 2006

Dag 188 - 190 Puerto Rico, Gran Canaria - 100 nm

Det ble noe kryssing mot vinden og salt sjøsprøyt over dekk på distansen til Gran Canaria. Med en god velkomst i havna og solskinn som tørket vårt tøy ble de våte strabaser fort glemt. Puerto Rico er som en liten norsk landsby med alle fasiliteter man har i moderlandet. Bare det at her har man også en super badestrand med snøhvit sand og en lufttemperatur Norge kan drømme om :). I butikkene fant vi mye norsk mat som fristet vår sult. Vi hamstret inn på risgrøt, nugatti, VG og andre produkter. I en gate var det et norsk bakeri. Der kjøpte vi bakverk og ferskt brød til den store gullmedalje, så nå kan vi fete oss opp før den store havseilasen. Dagene var varme og gode, så vi sløvet oss ned i sjøen og rullet oss rundt i sanden mens maten ble fordøyd. Vi tok en visitt innom en filial til den norske sjømannskirken på en lørdag. Der fikk vi servert rykende varm risgrøt med smør, sukker og kanel mmm…

Dag 191 - 192 Los Cristianos, Tenerife - 62 nm

Det var blitt mørke kvelden da vi ankom havna i Los Cristianos. Vi satte ankeret ut og la oss trygt på svai sammen med 20 andre seilere. Vår lettbåt er for tiden kun en 2 meter lang oppblåsbar gummibåt, en slik som barn bruker på varme sommerdager. Den er i minste laget for to voksne seilere som plasker seg av sted for å komme til land. Men vi kom i land og kunne traske rundt i byens gater. Los Cristianos er en liten by, blandet av gamle gater med lokalbefolkning og feriehoteller i søkk og kav. Denne byen flyter i ett med byen Las Americas som kun er bygd opp av turisme. Vi levde gode dager med minigolf, pils, biljard og sløve stunder i solvarmen.

Dag 193 - 197 San Sebastian, La Gomera - 23 nm

Seilasen til naboøya var kort, men preget av vind fra alle kanter og i styrker fra 0-15 m/s. Det ble noe slitsomt med mye rotesjø som besatt prøvde å gjøre sitt beste med å riste båten rundt som i en vaskemaskin, men det er jo en del av dette livet. Synet av hval gjorde likevel turen god som gull. To store hval, nesten på størrelse med båten, svømte rolig og lykkelige forbi uten å ense oss. Havna i San Sebastian sies å være den beste blant alle havner på Kanariøyene, og dette kan vi skrive under på. Hyggelige ansatte hjalp oss med alt man måtte ønske. De gav oss informasjon om øya, tok seg av vår klesvask og var smilende glade. Atmosfæren her ute på øye er utrolig og man glemmer helt det yrende turistlivet som man finner på de andre øyene vi har besøkt. Her menger man seg sammen med de lokale og tar livet i et slow motion tempo. En dag tok vi en lokal buss opp gjennom fjellene. Vi slynget oss frem på smale veger langs bratte skrenter. Et frodig landskap fulgte oss høyt opp i fjellene. Vi befant oss 1.400 meter over havet på det høyeste. Bussruten gikk gjennom en nasjonalpark. Her var det store skogsområder og en frydefull lukt av grønn natur. Da vi ankom byen Valle Gran Rey ruslet vi rundt i gatene og tok en matbit her og der. Vi var da sammen med vår svensk/australske venn Søren. Han skal seile alene til Australia via sør Afrika. Turen tilbake til San Sebastian tok vi i en hurtigbåt, som gikk langs den flotte kyststripen.

Dag 198 - 200 Santa Cruz, Tenerife - 74 nm

Gryende tidlig på søndag morgen den 12. november ankom vi havna i Santa Cruz. Dette er hovedbyen på øya. Havna tar egentlig kun imot større båter, men vi fikk likevel lov til å ligge her. Vi måtte betale for en båt på 12 meter, så oppholdet ble det dyreste av alle her ute på øyene. Men en turistavgift som alle betaler slapp vi unna, for den gjelder kun båter over 7 meter. Da kunne vi heller bruke de pengene på mat og gøyale aktiviteter :). For en båt på 12 meter er avgiften nesten 50 euro. Gleden ble stor da vi fant ut at flere av våre seilervenner lå i samme havn. Kveldene ble sosiale om bord i ulike båter fra verden rundt. May Svanhild og Rein dukket uventet opp på kaien en ettermiddag. De er en av mine sponsorer og gav en flott velsmakende lunsj i Santa Cruz gater. Vi leide bil en morgen og kjørte av sted til Teide. Det er Spanias høyeste fjell og rager 3.718 meter over havet, og er dannet kun av lava. På vegen opp fikk vi synet av herlig natur med nåletreskoger nesten som i Norge. Vi kunne parkere bilen på 2.200 meter. Derfra tok vi en taubane som brakte oss opp til 3.555 meter over havet. Her oppe var temperaturen rundt 0 grader og lufta kjentes tynn. Hvis det er klarvær kan man se alle øyene her ute på Kanariøyene, men vi så knapt ned til havet. Opplevelsen var likevel stor. Eg var her i fjor også sammen med min far, så vi opplevde den frydefulle utsikten da. En kveld ble Vidar og eg invitert ut i bursdag. Patrick, vår seilervenn, fylte 40 år. Det ble en lystig kveld med mat og drikke sammen med flere seilervenner.

Dag 201 - 211 Las Palmas, Gran Canaria - 60 nm

Vår siste seilas her ute på de herlige øyene ble foretatt med stor glede. Vinden var endelig på vår side og gav oss super seilas fra havn til havn. Endelig fikk vi vindroret til å fungere slik det skal. Det styrte båten på kurs beder enn hva vi orker å gjøre selv på lengre distanser. En liten skuffelse fikk vi likevel da vi skulle prøve watermakeren. Den gav ikke så mye som en dråpe med vann, men det får vi nok orden på under vårt opphold her i Las Palmas. Vi ankret opp midt i sentrum av byen etter mørkets frembrudd. Her ligger det 50-60 båter for anker fra mange ulike nasjoner verden rundt. Vi brukte de første dagene til å gjøre innkjøp av deler og småting. Nå har vi også kjøpt oss en flott oppblåsbar kajakk. Den kan bringe oss trygt i land og gi oss fine stunder i trange viker og ute på atoller. Dagene i Las Palmas ble noe travle. I hvert fall for sløve seilere som oss, som ikke vet hva stress er lenger. Vi hadde en lang liste over ting som måtte handles inn og ting som måtte fikses. Oppe i alt som måtte utføres fikk vi et enestående tilbud av Lars Andrè, Ann Kristin og Mia. De driver WF Motor AS i Haugesund som var min arbeidsplass før avreise. De var på 14 dagers ferie i Ammadores sør på Gran Canaria og inviterte oss til hotellet de var på. Vi fikk en natt på dette utsøkte stedet hvor alt er inkludert i prisen. Maten står fremme døgnet rundt og drikken er det bare å tappe selv :). For to fattige seilere var dette en drøm. De siste dagene våre i Las Palmas, og faktisk vår siste tid i Europa for en stund, ble brukt til å kjøpe matvarer for den lange Atlanterhavsseilasen. Og sist men ikke minst klare å stue bort all maten i vår lille båt. Lastemerket står nok noe under vannlinjen nå, men båten flyter enda bra. Vi har nok mat om bord for minst 45 dager til sjøs, men håper på å være i land etter rundt 25 dager. Den store havseilasen venter oss nå!

Bilder fra strekningen kan du se her.

Tilbake