Oppholdet i Gibraltar
Sted: Gibraltar
Dato: 25.september 2006

Dag 127 - 150 Gibraltar

Eg ble værende ombord i båten de to første dagene eg lå på svai, siden eg ikke har en flåte som kan bringe meg trygt og tørt til land. Min 25 års bursdag ble derfor feiret i stillhet ombord den 5. september. Eg følte meg likevel ikke alene, for alle venner og familie ringte meg gjennom hele dagen. Eg ble også ringt opp av Radio 102, og de kom med koselige hilsener.

Den 6. september fikk eg plass til båten i Marina Bay i Gibraltar. Prisen for min båt lå på ca 200,- NOK per døgn. Eg brukte 3 dager til å se meg rundt i dette flotte landet og gjøre meg kjent. Det ble mye trasking rundt i byens gater, for det er alltid noen småting og innkjøp som behøves. Båten ble fylt opp med mat og tilbehør, før eg la meg ut på svai på Spansk side kvelden den 8. september. Eg liker best å ligge på svai. Da slipper eg å grine mine modige tårer for at pengene ruller ut til kostbare havneavgifter, og det gjør at eg slapper mye mer av.

Siden det var vanskelig å finne en passende flåte her i Gibraltar, investerte eg i noe rimeligere og kjøpte meg svømmeføtter. Og de som legger sine joller langs moloen når de er i land risikerer at den blir stjålet eller at noen ramponerer den. Så mine svømmeføtter har hjulpet meg enkelt unna de problemene. Med en vanntett bag med tørre klær, badebukse som bekledning og svømmeføtter satt på mine hårete ben, svømte eg til og fra land når eg måtte ønske det.

Når man spaserer fra La Linea i Spania over til Gibraltar så må man passere grensekontrollen. For de som skal over med bil så kan køene bli opp til 2 timer lange. Noe av årsaken til dette er at veien går tvers over flystripen, slik at når fly skal lande ellet lette så stenges all trafikk. For oss som spaserer over så medfører dette bare noen minutter med å skue et fly i action på rundt 100 meters avstand.

10. september er nasjonaldagen for Gibraltar. Da vrimlet gatene med folk som var kledd opp i rødt og hvitt. Stemningen var på topp med underholdning og lek. Dagene gikk nesten alt for fort. Noen dager tilbrakte eg kun om bord og fikk klargjort båten for havseilas og ryddet plass for et ekstra mannskap. Kveldene ble sosiale med de andre som lå for anker i bukta. Det var mange nasjoner representert: USA, Canada, Nederland, Frankrike, Danmark, Storbritannia, Sverige, Australia og Tyskland. Eg ble godt kjent med en fransk seiler, som også til tider fraktet meg til land i sin hjemmebygde jolle :). En kveld lagde han flott middag til meg og kunne komme med mange historier fra sin seiling som har pågått siden 1981.

Her nede blåser vinden stort sett en uke fra øst, og så en uke fra vest. Det er sjelden at det er helt skyfritt fordi Gibraltar sitt karakteristiske fjell The Rock er en storprodusent av hvite bomullssauer. Horisonten er også ofte sløret til med dis. Heldigvis var det en dag med kun blå himmel så langt øyet kunne se. Da tok eg meg en tur opp med kabelbanen til toppen av The Rock. Synet som møtte meg der oppe kan ta pusten fra noen og en hver. Eg såg fjellene i Afrika langt inn i Marokko, Atlanterhavet i vest og fjellkjedene som strekker seg inn i Spanias landskap. Apekattene som bor på fjellet er tamme og folkekjære, der de vandrer veldig fotogene rundt mellom turistene og elsker kos.

Det er en fin rytme Spanjolene lever i. De arbeider frem til klokken 13.00, da de tar de siesta og de fleste butikkene holder stengt frem til klokken 17.00. Når alle stenger igjen klokken 21.00 så fylles restaurantene med folk som vil ha seg en matbit. Søndag og mandag har de fleste butikkene i Spania stengt.

Dagen er kommet; den 19. september ankom Vidar båten. Nå er vi to ombord som kan føre skuta trygt på grunn :). Han hadde med seg mye elektronikk; satellittelefon, nødpeilesender, bærbar VHF, GPS, videokamera og fotokamera. Så vi er en liten båt, men fylt til randen med ting og duppeditter som kan hjelpe oss til å finne frem til havets flotte tiltrekkende øyer.

Vidar kom med leiebil, så vi fikk en hel dag hvor vi kunne se oss om med bil. Vi utforsket Gibraltar fra nord til sør og fra topp til bunn. Vi tok også en kjøretur langs kysten av Spania til Benalmadena. Dagene videre ble brukt mye til å finne plass om bord i båten til alt utstyret. Vi må tenke på tyngefordelingen og båten blir fort litt tung i baken samt at de fleste stuerommene ligger på styrbord side.

Vi har prøvd utelivet både i Gibraltar og i Spania og det var vel Spanske La Linea som var den triveligste plassen. Kveldene ble noe sene, i hvert fall for meg som er vant med å finne loppekassa mellom midnatt og 01.00. Så sengetid på 04.00 gjorde til at rytmen ble noe forskjøvet, men Vidar er et b-menneske og våkner til når andre tenker på å legge seg :). Vi hadde sosiale kvelder med andre seilere i havna, både folk fra Australia og England. Vi har også truffet på et hyggelig par fra Tau i Rogaland; Barbro og Jan. De er ute på langtur, men er noe usikre på hvilken retning de velger videre herifra.

Lørdag den 22. september ble en dag med mye god mosjon. Vi spaserte til Spania for å komme oss til et kjøpesenter hvor vi kunne handle inn mat for seilasen til Kanariøyene. En stor butikk førte til mye leting mellom de høye reolene med alt mulig mellom himmel og jord. Da vi var ferdige hadde vi to store fulle handlekorger med mat og annet knask. Vi ønsket å ta en taxi til båten, men den hadde ikke lov å krysse landegrensa, så den måtte stoppa ved grensekontrollen utenfor Gibraltar. Derfra måtte vi bære alle varene gjennom tollen. Vidar holdt vakt over varene i Spania, mens eg gikk inn til Gibraltar med noe, for så å måtte gå gjennom passkontrollen til Spania igjen. Vi ble lange i armene, men var enda ikke fremme. Alle varene måtte fraktes videre ut av tollbygningen og inn i en Gibraltisk taxi. Vel i havn med alle varene ble det godt og hvile våre svette ben.

Den 24. september ble Valkyrien 30 år, men både Vidar og eg glemte datoen før det ble oppdaget sent på kvelden. Et nytt solpanel er montert, så nå har vi ladning fra solpanel på opp mot 10 amper under gode forhold. Vindgeneratoren er sendt til Norge, da den var i vegen for vindroret.

Nå er båten klar, maten er sikret og alt utstyr har fått sin plass. Vi venter bare på at vestavinden gir seg og at det skifter til østlig retning. Da setter vi seil med kurs for et stopp i Marokko og videre med baugen mot Lanzarote.

Bilder fra strekningen kan du se her.