Valkyrien







.


Den siste etappen i Europa
Sted: Gibraltar
Dato: 3.september 2006

Dag 121 Roquetas De Mar til Adra - 25 nm

Morgenen begynte med surfing på land og i vann. Eg sjekka litt mail på internett før eg hoppa ut i sjøen og fikk litt friskt sjøvann rundt den svette kroppen. Adra er et lite fiskertettsted. Så eg menget meg med fiskerbåtene og slo av en prat med de lokale fiskermennene. Kjekkere det, enn å ligge i en gjestehavn. Atmosfæren var annerledes her i Adra, enn de andre stedene eg har vært. For her finnes det ikke noe særlig turisme. Så eg fikk oppleve spanjolenes hverdag. Et herlig syn av deres kultur. Da mørket falt på, var gatene fulle av mennesker som var ute for å ha det sosialt. Folk i alle aldrer var ute. Småunger i barnevogn og de eldre med stokk og hatten på snei! Noen syklet, mens andre spilte ball. En plass stod en gjeng damer i ring og de danset og sang. De unge hadde sin ”råne stripe” på moloen i havna. Der spilte de musikk og viste frem sine sportsbiler. Alle sammen var smilende og blide.

Dag 122 Adra til Motril - 27 nm

Eg våknet tidlig i dag. Fiskerne er oppe før hanen har funnet frem tanken om å gale. Men eg sovnet igjen for en liten stund. Da eg stod opp, så var noen fiskere allerede på veg inn igjen fra fisket, mens andre var på sin veg ut på havet. Så eg lå med båten midt i dette koselige skuet. De greide sine garn og solgte fisk på kaien. Det kan høres ut som om spanjolene krangler når de prater, men ser man etter så smiler de og har det artig. Det har vel noe med at eg ikke skjønner språket. Blandet seilas med gennaker og mye vind på slutten mot havn. Men havna var full, så eg la skipet på svai i sammen med 8-9 andre seilere.

Dag 123 Motril til Puerto Caleta De Velz - 29 nm

Det var meldt herlig frisk vind fra øst i dag, og da som i bakvendt land så kom vinden rett fra vest. Det gjorde til at jernhesten fikk ”løpt” ifra seg. Det var for lite vind til å krysse imot på, for eg hadde 1-1,5 knop motstrøm hele dagen. Plassen eg kom til, er kun et bitte lite tettsted/gjennomfartsplass. Eg fant også her en fiskebåt i passe størrelse som eg fortøyde til. Det var en gate og en standpromenade her. Få butikker, men man finner alltid en matvarebutikk, et bakeri, en jernvarebutikk og en ”bodega” som er et slags vinmonopol.

Dag 124 Puerto Caleta De Velz til Benalmadena - 30 nm

I dag er det 1. september, ny måned med blanke ark. Men dagen startet ikke bra for min del. Eg ble purret opp først av at fiskerbåten skulle ut. Det hadde eg regnet med så eg var smilende og glad. Sovnet igjen da eg hadde flyttet båten. Så ble eg vekket igjen. Eg hadde lite klær på da eg gikk ut, men smilet tok eg med meg :). Utenfor stod to uniformerte politimenn og en havnevakt. Eg måtte komme meg til havnekontoret i en fart, for de kunne ikke se at eg hadde vert der i går da eg ankom. Så det viste seg at man ikke kunne ligge med båten gratis blant fiskerne, man må betale til havnekontoret som om man lå på gjestebryggene. Men for under 10 euro så betalte eg uten en mine. Så var alt i orden, eg kunne ligge der eg lå. Så en time senere mens eg spiste frokost, banket det på ”døra” igjen, Utenfor stod en ikke smilende uniformert politimann. Eg måtte se å fjerne min båt umiddelbart, her var det forbudt og ligge. Øhh…. Hæ!? Men, eg gjør meg ikke vrien for politiet, så eg smilte og beklaget min affære. Da la eg båten på gjestebryggene, eg hadde jo allikevel betalt nå. Så bar ferden mot Malaga. Eg gledet meg til Malaga, og ville ligge der noen dager. Men skuffelsen ble stor da eg ankom havna. En liten seilklubb hadde kun plasser for klubbens medlemmer. Men hovedhavna hadde hundrevis av meter med kaiplass, så eg kunne legge båten der. Da uten strøm og vann. For meg var det helt i orden. Så fendere og tau ble klargjort. Men før eg hadde klart å få tampene i land, så kom…… Nettopp, enda en uniformert politimann :). Det var forbudt for besøkende småbåter i Malaga, havna var kun for kommersiell trafikk! Jaja mensann! Så her finnes ingen gjesteplasser. Eg prøvde å trygle meg til en liten avkrok i havna, men det ble blankt avvist. Så Malaga er ingen plass for båtfolket. Da var det bare og sette kurs videre. Eg kom til Benalmadena etter 2 timer, og oppsøkte gjestehavna. De beklaget, havna var full. Så da ble det anker i natt også, med mye vugging. Det var ingen beskyttet ankerplass mot havets dønninger. Og rett etter at ankeret hadde festet taket, så ropte en gjeng ungdommer om hjelp. De hadde gått tom for bensin. Båten drev mot det eneste skjæret eg har sett på hele min ferd i middelhavet. Så ankeret måtte opp og eg tauet dem inn til havn. Det var en herlig fred som senket seg da ankeret igjen tok tak i bunn og eg kunne krype til køys. Seilerlivet har bestandig noe nytt å by på, eg elsker denne tilværelsen :).

Dag 125 Benalmadena til Barbella - 21 nm

I dag ble det veksling med seil og motor. Det har vært lite vind de siste dagene. Og i dag fikk eg plass i den havna eg ankom. Eg stusset de slitte hårtuppene mellom vikene og vasket av noe spekk fra kroppen. På siden av meg så hadde eg et par fra Tyskland, kjekt å slå av en prat med andre langturseilere. Etter at sola tok kveld og månen fant sin posisjon, fyltes stranda med folk. Der var innbyggerne i full sving med grilling og dans. De hadde rytmene etter noe russisk lignende jenka, det ble en morsom kveld.

Dag 126 Barbella til Gibraltar - 39 nm

Stupekurset ble avlyst i dag, solen lå gjemt bak en tjukk vegg av tåke. Det er meldt dårlig vær fra i morgen, så eg dropper en havnedag og tar to etapper i et jafs. Eg gjorde meg klar for min siste seilas som soloseiler for en stund. Med kursen satt mot Gibraltar i tåkeheimen, fikk eg følge av massevis med delfiner. De lekte og spratt rundt båten hele dagen. De likte godt å ligge rett foran baugen. Like før Gibraltar så kjempet solen seg tappert igjennom tåka og eg fikk nyte synet av land. Faktisk så kunne eg se fjellene stige høyt til værs i Afrika! Det ytre havneområdet i Gibraltar var overfylt av lastebåter, både store og små. Alle lå for anker, eg så 40-50 stykker. Havna for fritidsbåter var full, så eg la mitt skip på svai. Og eg var ikke alene om det, vi var 30-40 seilebåter i havna som er på Spansk sektor. Nå har eg seilt alene i 4 måneder og har sett mye av Europa. Både av den langstrakte fagre kyst og dypt inn i den grønneste natur i innlandet. Opplevelsene eg har hatt, har gitt meg mye. Eg har lært mye av meg selv, av livet og fått et godt innsyn i mange ulike kulturer. Turen har vært bedre en forventet og eg gleder meg stort til fortsettelsen. Nå blir eg liggende her i Gibraltar til Vidar ankommer den 19 september.

Bilder fra strekningen kan du se her.

Tilbake