Spanskekysten
Sted: Roquetas De Mar, Spania
Dato: 29.august 2006

Dag 109 Gandìa til Denìa - 18 nm

Dagens etappe ble blandet med seiling i motvind og motorgange i stille vær. Like før innløpet til havna tok eg ned seilene, for det fantes ingen vind. Men før eg fikk surret storseilet til bommen, kom en enorm vind i stor hastighet. Eg målte vind på 22m/s, liten storm. Sand fra strendene og sjørokk, gav liten, til tider ingen sikt. Eg fikk til slutt båten inn i havn og fant en trygg kaiplass, vinden takket for sin visitt og fløy av gårde etter et par timer. Havnekontoret krevde dokumentasjon på båtforsikring. Det har eg ikke sett, så de beholdt båtens papirer og mitt pass. Vi ble enige om å orden opp neste dag.

Dag 110 Denìa til Ifach - 22 nm

En haug av papirarbeid ventet på havnekontoret denne morgenen. Eg måtte smiske og godsnakke med damen bak skranken. Til slutt ble hun nok trøtt og lei av meg, hadde sikkert andre ting å gjøre. Så hun sa at eg kunne få pass og papirer igjen, men måtte forlate havnen umiddelbart, siden eg ikke kunne fremvise forsikringspapirer :). Eg satte seil i super vind. Havna i Ifach var dyr, 40 euro for mitt lille skip. Så eg takket høflig nei, og la mitt skip på svai. Siden eg ikke har noen farkost til å komme meg i havn med, så tilbrakte eg kvelden om bord.

Dag 111 Ifach til La Vila Joiosa - 20 nm

Alt utstyr ble stemplet fast før leggetid i går. Vinden lå på 6-8 m/s og lagde noe urolig sjø. Eg ble vugget i søvn og sov utrolig godt. Da eg våknet om morgenen, så stupet eg rett i sjøen. En vidunderlig start på en ny strålende dag. Naturen langs min ferd er fantastisk spennende. Mystiske fjell, fylt med grotter og planteliv. Og strender så langt øye kan se. I dag så seilet eg forbi byen Benidorm, en plass hvor mange Karmøybuer har tilbrakt sine late sommerferier. Men eg stoppet i et lite tettsted like sør av Benidorm. Havnen og lokalene var utrolig flotte, men selve gatene hadde lite og tilby. Også her spurte de etter forsikringsbevis, godt at det var lørdag. De godtok at eg ikke kunne orden det i dag!

Dag 112 La Vila Joiosa til Alicante - 18 nm

Dagen startet med en tur på stranden. Vinden var ikke kommet seg i sving, så eg bada og sola meg. Gøy å få litt sand mellom tærne og vann inn i øyrene. Vinden som kom, brakte meg og skuta til en by som er godt besøkt av Nordmenn. Det tok noe tid før eg fikk en plass å legge båten, det var mange båter som skulle til kai. Eg fikk en flott plass, med panorama utsikt til promenaden langs havna. Smilet står av seg selv, det samme gjør klærne mine. Alt er spekket av salt. Så en dusj i ferskvann smakte godt i kveld.

Dag 113 Alicante

Eg ”satte på fire bøtter klesvask” før frokosten. Tror det kan være greit å få inn noe godlukt i de ellers så svette og salte klærne. Så ordnet eg opp med forsikringspapirer via telefax, slik at de på havnekontoret her ble fornøyde. Kursen ble så satt mot stranden for fots. Her var det herlig sjøvann og massevis av folk i alle farger og fasonger. Det så ut til at alle frydet seg, i det som eg vil betegne som det største offentlige askebegeret eg noensinne har sett. Røyksneiper satte seg stadig fast inn i mellom mine tær. Eg er ikke kresen, men har aldri sett lignende. Byen har ellers et fjell midt i sentrum. Med en gammel borg på toppen og en frydefull utsikt i alle retninger.

Dag 114 Alicante til Villa De San Pedro - 36 nm

Det blir mye skriveri om seiling, vind, hav å sand i disse brevene. Men eg kan jo ikke dikte opp noe heller :). Livet mitt består av de faktorene, og det gir god mening for meg! I dag, fikk eg den beste seilasen eg har hatt på lenge. Så eg tok en lenger distanse en planlagt. Eg fant en slik deilig ro i kropp og sinn, satte rett opp og ned og nøt tidens gang! Hvis eg skal bli fisk en gang, så må det bli en flygefisk. De er noen rare skapninger. De kommer som raketter opp av havet og flyr 20-100 meter bort etter havoverflaten. Så stuper de ned i det våte element igjen. Eg flirer like mye hver gang eg ser dem.

Dag 115 Villa De San Pedro til Cartagena - 31 nm

I dag hadde eg en sånn flott fløyelsvind. Så eg satte opp mitt lille ballongseil, gennaker. Da øka farten noe og eg kosa meg i bøtter og spann :). Det var artig å komme i havn, for her var det nordmenn, dansker og finner. Det er lenge siden eg har prata norsk med folk i andre båter. Vimsa litt rundt i byens gater. Gikk helt i mine egne tanker, uten å tenke på hvor eg gikk. Så plutselig stoppa eg opp, og tenkte som så,: Nå er eg gått meg vill! Eg hadde labba i over en time, uten å reflektere på hvor eg gikk. Etter noe om og men, så fant eg havna igjen :).

Dag 116 Cartagena til Puerto De Mazzaroni - 17 nm

Eg liker å spise mat, det bør man jo. For man spiser jo hver dag. Men eg liker ikke å handle den inn. Men etter noe overtaling og omvendt psykologi, så spaserte eg til butikken! Dette er en utrolig flott by. Alt er gjort så fint til, rene gater og mye beplanting. Minner meg om en miniutgave av Barcelona. Eg rusla rundt og knipsa litt bilder. Den korte etappen i dag ble veksling av motor og seil. Det var så stille da eg kom til havn, at eg kasta ut dreggen og la meg på svai!

Dag 117 Puerto De Mazzaroni til Aguilas - 18 nm

Eg har ikke sovet så lenge på lange tider. Innimellom så vugget det mye, men eg sov i over 11 timer. Var oppe et par ganger i løpet av natten, for å sjekke ankeret. Da eg skulle fortsette ferden, letta eg ankeret og satte seil. Deilig å ikke høre motorens dunkende gange. Men eg måtte nok la motoren hoste litt fra seg før eg kom i havn igjen. Vinden gav seg tidlig for kvelden. Og igjen var det så stille at ankeret fikk seg nok en dukkert. Det blir et rolig liv når eg ligger på svai. For eg har ingen farkost som kan bringe meg i land. Så eg bada fra båten, laga god mat og nøt den herlige stillhet på havet.

Dag 118 Aguilas til Carboneras - 31 nm

Eg har begynt på stupekurs! Det er oppmøte hver morgen før frokost. Eg er alltid den første som ankommer :) Som regel den eneste også, bortsett fra en og annen fisk som tilskuer. Så teknikken kommer seg fra dag til dag, men enda så svir det noe i magen etter at kroppen har brutt vannoverflaten. Øvelse (kan) gjøre mester! I dag var det tjukk dis/tåke over land. Så eg tok to etapper på samme dag. Hadde ikke tenkt å gå så langt. Men det er bedre å kose seg i sola på sjøen for seil, enn å sitte våt i tåka fortøyd til land. Havna i Carboneras hadde ingen gjesteplasser. Så eg la meg utenpå en liten illeluktende fiskebåt! Denne byen er nok ikke noe turiststed for utlendinger. Her var det stille og rolig, både i gater og på stranda.

Dag 119 Carboneras til Roquetas De Mar - 45 nm

Dagens etappe ble lang. Eg skulle bare gå 18 nm, men da eg kom til San Jose, som tettstedet het, ble eg avvist. Havna var smekk full. Havnekapteinen sa eg kunne legge meg trygt for anker. Det bølget en del, så eg valgte heller å benytte kvelden på å tusle meg videre vestover. Vinden stilnet på kvelden, så jernhesten fikk pisket seg litt, og skjøv båten fint foran seg. Eg kom til Roquetas De Mar litt etter klokken 22.00. Da la eg meg på svai, det var speilblankt på havet.

Dag 120 Roquetas De Mar

Siden eg ”slukte” to etapper i går, bestemte eg meg for å være landkrabbe i dag. Eg gikk tidlig inn til havna, og fikk meg en fin plass til båten. Nesten før eg hadde fortøyd, spratt eg opp i badebuksa og løp til stranden. Stranden var ikke av sand, men av bitte små rullestein. Så da eg hadde dukka meg, la eg meg til rette på håndkledet, og kunne lage flott liggelass, nesten som en sakkosekk :). Her var det mye briter. De er lette å skille ut, de er kritt hvite og blir solbrente før sol kremen er smurt ut! Eg kosa meg med sjonglering og ”Devil Stick” på kvelden.

Bilder fra strekningen kan du se her.